6. august kl 18:00 er starten på krepsesesongen noe vi de siste årene har utnyttet til fulle. Krepsing var en stor del av min barndom, da vi bodde rett ved Glomma. En elv med masse stor kreps før pesten kom å ødela alt sammen Nå er det fortsatt mulig å krepse edelkreps i Norge, men antall vassdrag med kreps gikk drastisk ned under pestens inntog. Men gledelig er det at det fortsatt finnes små perler der de fortsatt er. På de underligste steder. Og vi er så heldig å kunne bruke en av disse.
Edvart og Marie er ihugga krepsere og må ut den første kvelden/natta. Det er moro når unga er så ivrige.
Når du så mixer inn litt voksne så blir det en flott blanding med krepse entusiaster og en flott kveld er sikret.
Vi fikk nesten ikke satt ut pinner og kuper får de fire første krepsene var et faktum. Det er en liten gåte hvor de faktisk kommer i fra, men de ligger vel godt gjemt bland stein og annen bunnstruktur. Så når fiskelukten blir for stram så må de bare komme ut selv om mørket er flere timer unna.
Jeg er så utrolig glad i min primus og på slike turer må man bare ha med litt god mat, og da blir pølser aldri feil. Lompe og pølse er noe 99% liker å spise. Jeg må takke Sport 1 i Lom for en fantastisk demo av primusen som gjorde at jeg bare måtte kjøpe den.
Vi setter ut noen få pinner og legger ut noen kuper (3stk) og det skal vise seg å holde i massevis. Nå forbindes krepsing med seine netter, men vi hadde vel fått 90% av kvelds fangs før mørket hadde senket seg.
Noe som gjør det spiselig for både gammel og ung. 
Vi fikk 31 stykker over 9,5 cm som er minstemålet, noe som er helt vilt bra, og mulig et riktig uttak. Det er ikke noe mål å tømme vassdraget. Skal man ha glede av dette i mange år fremover er det greit å ikke bli grådig. Det var mye fin kreps i år, de fleste lå i mellom 10-12cm noe som er fryktelig fin edelkreps.
Vi er flinke til å kose oss når vi er i lag, og det er mye latter. Vi leker ordleker ol og det er stor stas. Edvart var også klar for litt spøkelseshistorier, men det ente med at han måtte krype opp i fanget til han far. Den røde hanske ble for skummel. Det er jo slik at det er litt venting når man krepser. Man går en runde, så sitter man en halvtime for så å gå en ny.
Som skrevet så var det uten tvil best de tre første timene, så når mørket senket seg ble det roligere. Det var vel slik at vi da hadde fanget de som ønsket å vise seg denne kvelden. Når mørket senker seg og det blir færre og færre kreps så er det ikke så rart at unga blir litt rastløse, det samme gjør vel vi voksne også.
Så denne kvelden ble det ikke så seint. Vi avsluttet kvelden litt over 23:00 noe som var helt perfekt.
Alle som har vært med blir invitert til krepselag en dag i oktober. Da skal vi nye jobben vi la ned 6. august.
Fikk også en flott ørret i ei teine. Utrolig flott kondisjon, ca. 30cm lang. Får i verden når vi krepset i glomma fikk vi en del lake i teinene, men ørret har jeg aldri vært med om før. Den svømmer fortsatt i sitt rette helement.
