Det blir flere og flere som tar turen opp, noe som gjør at man må ut på nye jaktmarker. Noen ganger lykkes man andre ganger lykkes man ikke.
Denne gjedda er et bevis på at man lykkes. Nå må man huske at nye jaktmarker er nye for meg/oss men kan være kjent av andre, men foreløpig har man ikke sett andre båter og gøtt er det 
Kanskje man begynner å bli følkredd 
Men det er viktig å tørre å flytte på seg, hvis man ikke gjør det vil man rett og slett kun løpe etter.
På denne turen vil jeg også påstå at jeg lykkes. Det har vært mye abborfiske i det siste så gjeddfeberen var sterk. Lysten på å kjenne det røsker i stang var stor. For det røsker i stanga, det er krefter i fisken nå.
I år har det blitt mye pwshadd på meg og det er rett og slett fordi jeg har blir svært glad i dette bete og jeg tror faktisk at denne skal bringe meg til 15+. Nå skal man passe seg for å bli for enspora for man har opplevd at gjedda kan være svært selektiv.
Nå kom det opp et par smågjedder før jeg klarte å lurte på ei riktig fin dame. Mye av grunnen til dette var nok noe agnfisk som beveget seg i overflaten. De var mye lengre ut en normalt, noe som gjorde at jeg valgt å trekke meg i vekk fra land og mer ut i det pelagiske. Det tok litt tid før jeg kom ut å da var agnfisken vekk, men trua på at gjedda som eventuelt hadde vært med denne stimen fortsatt måtte være i område. Nå tenkte jeg at etter som agnfiske hadde dykket, hadde nok gjedde gjort det samme så jeg la shadden ut på rundt 10-11 meter å lot shadden synke mot bunnen. Jeg hadde bytta ut 10grams skallen med 30 gram for å kunne følge bunnen bedre. Det var ikke mange sveiva jeg fikk gjort før det røska i stanga og jeg kjente fort at det var en riktig fin fisk. Nå er det rimelig varmt i vannet så korte fighter er målet, men fader å disse fiskene drar ut og slakker du ikke litt på bremsen, så er det kjørt. Det nervepirrende når de oppfører seg slik. For man ønsker jo å få fisken og ikke minst få den opp fortest mulig.
Jeg klarte til slutt å få den opp i hoven og en fin fisk på 108cm og 8220gram var et faktum. Gleden var mildt sagt stor. Det har ikke helt gått vegen i år så derfor var dette en svært kjærkommen fisk. Når jeg sier at det ikke har gått vegen så er det jo litt feil, da Mathis sin fisk var oppe i båten for ikke så lenge siden, og jeg har hatt noen fantastiske turer med masse action, men de riktig store har jeg ikke klart å overliste i år. Nå blir det generelt mer fokus på gjeddefiske selv om jakten på abboren forsetter og i år har jeg en del ferie dager igjen der noen skal brukes til fiske. Etter som det nå begynner å bli rimelig utfisket i visse områder må man begynne å leite igjen. Et par steder har jeg og Fredrick satt et kryss et kart. Steder som skal testes utover høsten som forhåpentligvis kan gi oss noen artige opplevelser.
Regn,regn og atter regn og jeg har aldri i min fisketid opplevd et kraftigere regn som denne dagen. Det regnet så kraftig at det kom like mye vann fra vannflata og opp i båten som oven i fra. Det var en snodig opplevelse. Det begynte med en rar lyd jeg ikke kunne definere, hørtes ut som et eller annet som tak av noe med motor, men da i jevn dur. Jeg titter rundt med og opp, men kunne ikke skjønne hva det var, men så kom det nedover fjellsiden og ut i vannet og rett i mot meg. Det var regnet som rett og slett var på veg :-).
Det varte ikke alt for lenge, men lenge nok til at jeg ble gjennomvåt, så jeg måtte rett og slett avbryte turen. På veg hjem så tok jeg noen kast etter abboren og to mindre fisker ble det på pwshadden.
Som sikkert mange andre så begynner man å bli litt lei det ustabile været. Så er det sol, så er det regn, så er det kun overskyet, så blåser det, så regner det og så tordner det. Det må jo være fryktelig slitsomt for abboren med sin luftblære som vokser og trekker seg i sammen ut i fra trykket
Jeg gleder meg til fisket fremover både etter gjedde og abbor og ikke minst til å kunne berike våre sport fiskebutikker med nytt utvidet sortiment i 2017