Bloggpappa mener : Jeg får tårer i øynene når jeg leser en slik rapport. Der andre helst vil kjøre inn til fiskeplassen gjør Kent og Cindy det motsatte. Der andre ønsker seg komfort, gjør Cindy og Kent det motsatte. Der andre kanskje ser på barn som en utfordring, gjør Cindy og kent det motsatte. Jeg håper virkelig en dag at jeg også kan skrive en slik rapport. At det er jeg og mine som har vært en uke ute i ødemarka.
Ta dere tid til å lese denne rapporten om en ukes opphold i Femundsmarka. Jeg håper mange lar seg inspirere av Kent,Cindy og Frøya 
Og du Frøya du er helt rååååååååå.
Det var to foreldre som var veldig spente foran årets fjelltur. Dette året skulle veslejenta Frøya på 6 år få være med. Det har seg jo sånn at disse småfolkene ikke alltid vil akkurat det samme som foreldrene. Turen var ikke så veldig lang, men noen kilometer i relativt tøfft terreng for små bein skulle tilbakelegges.
Kan fort by på noen utfordringer det.
Det skal sies at vi hadde brukt noen måneder på å forberede henne på turen, men hun var klokkeklar på at det ikke var noen problem.
Turen startet med en times båttur fra Elgå og etter i landstigning hadde vi ca. 6 kilometer gange. Den første halvdelen er stigning før det flater ut oppe på et platå, deretter ned i en sidedal før vi er fremme på hytta.
Spente får vi utstyret i land, Frøya står som en Duracell kanin klar som bare av det for turen. Lett sekk med noen bamser og fiskestang så er det rene leken for henne oppover liene. Hun regelrett springer mellom oss med vannflaska og passer på at vi har det bra. Den perfekte psykiske støtte for en tung bør over fjellet. Det skal jo sies at sekkene var tunge, vi måtte jo ha med litt ekstra på denne turen.
Været var muligens i fineste laget. Det gikk greit over fjellet men når vi kom ned i skogen i neste dal var det nærmest uutholdelig. Svetten rant, alt som kan stikke, bite og suge blod i Norge var på plass. Frøya mistet også motivasjonen, men etter en lengre rast og ansettelse som Stifinder Hjortefot så gikk de siste 500-600 meterene greit.
Vel fremme på hytta får vi av oss sekkene og går rett mot ei nydelig sandstrand som ligger rett nedenfor hytta, det var et bad vi trengte nå.
Dette hadde rett og slett gått over all forventning, den største utfordringen på hele turen var gjennomført.
Etter en kaffekopp og litt mat er vi klare for en liten fisketur. Det var ikke lenge vi var i båten, men etter en liten runde på vannet hadde vi fått ett par ørreter. Problemet var at det var ei lita frøken som ikke kunne fordra å sitte i båten. Rett og slett alt for mye energi, vi måtte nok finne på noen annet enn båtfiske. Heldigvis så ligger det flere mindre vann i området, samt at det er mange holmer og odder som kan være potensielle gode fiskeplasser.
Dag to bestemmer vi oss for en liten tur ut på en holme, planen var rett og slett å ha det gøy samtidig som vi fisket med mark og dupp. Mark ville ikke fisken ha, men det var nokså brukbar vakaktivitet. Fluestang hadde vi ikke tatt med oss, men fluedupp var med. Tok ikke mange kastene før en harr på 6-7 hg tok den første flua på opphenget, en zulu silver i str 12. Den sikreste fiskefangeren i Femundsmarka. Etter noen kast til lå det en ny harr i håven, en litt mindre fisk denne gangen. Etter den siste fisken kom vinden å ødela alt som heter vakaktivitet. Det klekte stort sett døgnfluer denne dagen, nærmere bestemt leptophlebia marginata det var også sporadisk noen flyvemaur som havnet på vannet.
På morgenen dag tre ble vi møtt med mye vind fra nord og enkelte regnbyger, det var helt klart ikke føre til å være på sjøen i båt. Ferden gikk i stedet til ett av de små vannene som ligger i gangavstand fra hytta. På veien til vannet ble det både tid til klatring og leting etter de skumle kjøttetende plantene (soldogg), alt for å få Frøya fornøyd helt frem til vannet.
Vel fremme så ble det gjort kast både med sluk og spinner. Stanga til Frøya ble rigget med mark og dupp. Etter en times tid så hviner det godt i bremsen på snella, her er det fisk på stanga. Stolt som bare av det tar hun stanga å kjører inn fisken som en proff. Gledes ropene høres nok helt til Røros, to veldig stolte foreldre som gleder seg over veslas første ørret. En flott ørret på 500g.
Turen gikk hjemover til hytta etter denne fisken, greit å gi seg på topp. På veien tilbake ble det funnet ei larve fra en bjørkemåler som ble dagens kjæledyr, den fikk servert ferske bjørkeblader flere ganger om dagen inntil den en dag plutselig var borte.
Dag fire ble vi igjen møtt med kraftig vind fra nord, om mulig til og med kraftigere enn dagen før. Sjøen gikk hvit, men vi planla uansett en tur langs med sjøen vi lå ved. Turen gikk mot en lang odde som stikker ut og vi håpet vi ville få litt le bak den. Fisken var ikke i det beste lunet denne dagen, men ett par mindre ørreter ble det på flue og dupp samt ei gjedde som kom som ei kule inne fra sivet.
Dag fem så hadde vinden roet seg nok til at det var mulig å bruke båten, men for Frøya sin skyld valgte vi ett vann oppe i skogen. Letteste vei dit var med båt og på turen dit slapp vi ut en wobbler bak båten i håp om å komme borti en ørret. Vi har ikke mer fått slept ut wobbleren før det biter på en bedre fisk, etter en stund kommer det en skaplig harr til båten. Fisken ble veid til 1,2 kg.
Etter denne fisken så fokuserer vi på å komme oss fortest mulig bort til det andre vannet. Dette vannet ligger nydelig til bare noen hundre meter fra hovedvannet, men det kan være vanskelig å få fisk her. Sånn er det vel gjerne der det er litt større fisk. Det skulle ikke gå lang tid før den første fisken viste seg i overflata. Det gikk ikke lang tid før vi så at dette var dagen da alt skulle skje på fluefronten. Det klekket i store mengder av både døgnfluer og store vårfluer. Det lå også en del store flyvemaur på vannet. Fluestanga ble rigget og fluevalget ble en stor vingemaur i str. 10. Jeg peilet meg ut en fisk som gikk i ei lita vik nær land. Bare å legge ut flua og vente. Gikk ikke lange tida før fisken skyter som ei kule opp for å ta flua, men den forsvinner fort. Tilslaget kom nok litt tidlig på denne.
En liten stund etterpå går det en fin fisk langs land litt lenger borte og jeg får med meg Frøya i håp om at hun vil overta fluestanga i det fisken er kroket. Fisken flytter seg ikke mye, den står stort sett på samme plass. Det er bare å være litt tålmodig så tar den, nesten litt for enkelt. Fisken tar i et skikkelig plask vak slik som de ofte gjør når det er maur på menyen og jeg klarer å vente lenge nok denne gangen. Frøya prøver å holde stanga, men det blir nok litt tungt så hun bestemmer seg for å ta over håven i stede. Etter en liten stund lander vi en flott ørret i toppkondisjon på 900gram. Det er tydelig at fisken utnytter overskuddet av mat som viser seg i vannet denne dagen, vi tar noen mindre fisker etter dette både på flue og sluk.
På hjemveien etter en flott dag ved det lille vannet, kjører vi igjen litt dorging med wobbler. Det blir noen napp før det tilslutt sitter en harr på 3-400gram. Middagen er reddet så denne går tilbake til sitt rette element.
Dag seks så gjør vi samme turen, men forholdene er ikke de samme. Det er bare sporadisk vakaktivitet. Fisken står langt fra land og plukker det som klekker av vårfluer. Dette blir en forholdsvis stille dag sånn fiskemessig. Cindy tar for første gang noen Røyer på flue og dupp og er veldig stolt, størrelse er av liten betydning.
Dagens høydepunkt kommer da det hviner i snella på markstanga til Frøya som har ligget ute det meste av dagen. Det er ikke tvil om at dette er en pen fisk. Frøya tar stanga og vi kunne ikke kjørt fisken bedre selv. Hun er helt rå.
Etter en liten stund så kan vi håve ei flott røye på 800gram. Skal si det var noen stolte foreldre som gjerne ville ta bilder av fangsten.
Dag syv så var det på tide å komme seg over fjellet og ned til sivilisasjonen igjen. Turen over fjellet gikk som en drøm. Frøya hadde bestemt seg for at hun skulle ha hamburger når hun kom ned til Elgå, så dette ble jo brukt som en gulrot over fjellet og det er alltid mye spennende å se på, man finner alltid noe. Gråstein, kvist, insekter og lignende.. Dagens høydepunkt var ett tre vi kunne bruke som stol.
Vel fremme ved Elgå fant vi ut at det ikke var burger å oppdrive, men sik fish and chips gikk ned på høykant.
Rett og slett en utrolig opplevelse å se hvordan ei lita frøken som er vant til å fylle dagen med lek og ipad klarer seg helt fint uten ei uke.
