Les Grisefeber med någå attåt, Del 1 her.
Grisefeberen herjer i Solør, så da må man vel ut neste dag også for å prøve lykken? Slagplanen legges allerede samme kveld. Sjelden har iveren etter jakten på storgjedde vært så sterk!
Setter klokka på ringing kl 6. Må prøve å komme meg på plass til grålysningen.
Neste morgen er det duket for ny runde. Litt kaldere og surere, men når man kan møte et slikt syn ved vannet, så spiller det ingen rolle. Bare å oppleve dette om morgenen, gjør det hele verdt å stå opp og å ta turen ut.
Etter gårsdagens suksess, så er man litt ekstra på hugget. Planen er å teste ut litt forskjellige steder denne dagen. Selv om det kanskje kan være feil taktikk for årstiden, var jeg fast bestemt på å prøve å dekke så stort område som mulig. Lete opp byttesfisk og så spinnfiske aktivt en stund. Om det ikke ble noen reaksjon i løpet av en halvtime eller time, var det bare å lete videre etter ny plass.
Byttesfisk fant jeg, og gjedda var også der, men hun var i det vanskelige hjørnet. Det var ihvertfall ikke snakk om å hugge på det jeg hadde å servere.
Været hadde endret seg, regnet kom og byttesfisken så ut til å trykke dypere. Hadde nå testet ut 4 spotter med byttesfisk og var på vei tilbake til startpunktet. En grunnrygg midt mellom to dype områder. Har truffet på fisk her tidligere, så det er en plass jeg tester ekstra godt når jeg er i området.
Plutselig hogger det til i Pig-shadden. Ikke noen gris, men hun gir en veldig god fight for størrelsen. Etter en tid ligger ei pen 5 kilos gjedde trygt i håven. Sånt gir alltid en boost på motivasjonen på en foreløpig treg dag.
Fisker over området ekstra godt også denne gangen. Det kan jo fort stå flere fisker på slike plasser. Dog, ikke noe mer respons å få. Bestemmer meg for å ta lunsj. Det er tross alt noen timer siden frokost, så det begynner å gnage i magen.
Tar frem stormkjøkkenet og freser opp en pose med kylling-wok. Liker å kose meg med litt god og varm mat når jeg er ute på turer som dette. Skulle det bli en treg dag, har man alltids et godt måltid å se frem til. Maten smaker også så mye bedre når man er ute.
Med lunsjen fortært, banker man på igjen. Ny spot skal testes et stykke unna. En kant med mye stokker og kvist. Her er det greit å være litt kjent og ikke fiske for mye på bunnen. Det kan fort bli dyrt.
Prøver meg med en Storm RIP tail som er rigget for å fiske litt sakte over dypere vann. Kanskje det kan være rette medisinen? Fisker meg systematisk over kanten og haugene med stokker. Etter ca ti kast er det noe som tar tailen og kommer imot slik at jeg får slakk på lina. Opp med stanga og veiver så fort jeg kan for å få kontakt igjen. Det svarer med raske ristinger og ei mindre gjedde kommer raskt til overflaten.
Rask avkroking ved båtkanten og jeg sender fisken tilbake til dypet.
Plutselig begynner det å sige på noen skikkelig mørke skyer. Det blir merkbart mørkere og en trykkforandring i lufta. Kanskje man kan få en ny huggperiode nå?
En halvtimes tid går uten å kjenne noe. Bytter bait et par ganger og prøver å variere fisket noe. I et ufokusert øyeblikk hugger det til igjen. Tilslaget kommer sent, og jeg misser. Fa..! Sveiver litt videre og gjør et spinnstopp. I det jeg begynner å sveive igjen, hugger det til igjen. Denne gangen sitter tilslaget! Og det dunker tungt i enden av snøret. Stanga får skikkelig bøy på seg. Dette er noe stort. Skal man lykkes med å få lurt opp nok en gris denne helga?
Begynner å pumpe opp fisken. Den kjører hardt nede i dypet. Rister på hodet, ruser frem og tilbake, kommer imot. Denne gjedda er da helt vill… Ligner dog ikke helt på oppførselen til ei stor gjedde? Mens jeg styrer med å få sette på ankerfunksjonen på elmotoren min, bryter fisken overflata. Hører et skikkelig plask og i det jeg snur meg, ser jeg halen i det den dykker ned igjen. Hva i all verden?!?…. Det var da ikke halen til ei gjedde? Får sveivet inn noen meter til og får etterhvert sett siden på fisken. Den er brun og prikkete. ØRRET! -Og den har tatt på en 26 cm Pig-shad? Skjelven har meldt seg…
Setter på kameraet. Dette må dokumenteres. Om jeg ikke får dette på film, er det ikke mange som vil tro på denne historien. Slakker bremsen noe. Tar ikke sjansen på å kjøre fullt så hardt som jeg vanligvis gjør. Har aldri kjørt stor ørret på kraftig gjeddeutstyr før, så dette blir noe nytt og annerledes. Og denne har jeg virkelig lyt til å få tatt en nærmere titt på. Etter flere lange og kraftige utras, viser den siden i overflaten. Kommer sigende mot båten. Begynner å bli klar for håving, og etter et par halvklønete forsøk ligger den om sider trygt i håvnettet.
Fy fa..! For en kubbe! I Hel…., for en fisk! -Direkte sitert meg selv…
Dette er til nå den mest uventa bifangsten jeg har fått. Vitale mål: 83cm, 6.3 kg. Fantastisk flott kondisjon på ørreten.
Dessverre, måtte ørreten bøte med livet. Med en 2/0 treble i kjeften, og den andre inn under gjellene, blødde den for kraftig til at det hadde vært forsvarlig med C&R på denne. Selv om det er fredningstid på ørreten for tiden, så fikk det altså bli sånn denne gangen. Jeg kan da meddele at fisken var enten utgytt, eller at den ikke skulle gyte i år. Den hadde 3 mort i magen, så det var mat som sto på agendaen. Har også sendt inn skjellprøve på den og fått til svar at den var 7 år gammel, noe som vil si at den må ha hatt meget gode oppvekstforhold og at det ser ut til å dreie seg om en villfisk.
Med den uventede fangsten i båten, pakker jeg sammen for dagen. Dags å reise hjem. Kjenner at jeg sliter med veldig blandede følelser om dette… På ene siden, den store gleden over å ha opplevd å få en slik fisk på kroken. På andre siden, dårlig samvittighet for å måtte ta livet av den. Den hadde nok vært mer til nytte i levende live der den hører hjemme, men får nå bli velsmakende røkefisk i stedet.
Men for en dag? For en helg? For noen fisker?! Dette komme jeg til å minnes lenge.
-Grisefeberen herjer, og det ble någå attåt!
