Etter en litt turbulent vinter personlig så hadde jeg valgt å ta meg et par fridager. Sist uke kom et brev i fra sjukhuset som var 100% positiv. Erik Walmann var frisk.
Livet har noen måneder stått litt på pause, men nå er det bare å trykke på play igjen. Derfor ble det et par fridager som har blitt brukt til litt forskjellig ting, en av de ble det fiske.
Turen gikk sørover til Sverige og landets største innsjø. Noe som betyr at man har litt å velge i når det gjelder plasser. Det har vært mange seine kvelder med karttitting og samtaler frem og tilbake med en svensk kompis. Vi har som mål å få knekt noe koder, men vi er langt langt langt unna pr i dag.
Det var jeg og Rick som skulle ta turen og vi satte oss i bilen 05:00 og satte kursen mot Sverige. Vi hadde noen timers bilkjøring foran oss. Vi delte på å kjøre og etter noe timer kunne vi endelig rulle inn på en parkeringsplass der det var en havn og en båtrampe.Vi var endelig fremme.
Og vi kommer til et område det rett og slett lukter gjedde lang veg. Og det skulle vise seg å bli det største problemet. Det lukte gjedde all over.
Vi fikk etterhvert båten ut og var klar til å tøffe oss ut i første vika. Vi fikk tatt noen kast før vi fant ut at både mat og mobil lå igjen i bilen. Vips og vi styrte skuta tilbake til land. Nå hadde det kommet flere fiskere og det skulle vise seg at vi traff på noen vi hadde snakket med på sportfiskermessan. Utrolig hyggelig gjensyn. Når vi så reiste ut igjen hadde vi fått med oss noe tips som vi skulle teste ut. Takk for hjelpen grabbar.
Rick hadde gledet seg i mange dager til denne turen, og målet var å sette enda en ny pb. Hvordan det ble kommer vi etterhvert til.
Første stedet vi testet var et stort «krater» inne i ei relativt stor øy. Og vi skulle tidlig få kontakt med de grønne. Jeg hadde to hugg i inngangen til område. Klart da stiger tura litt. Område var helt utrolig. Fra 3,5 meter til rundt 1 meter inne ved vassen. Men det var to utfordringer i mine øyne. Vannet var krystallklart og det var vindstille og det er en dårlig kombinasjon. Vi hold på en times tid her inne uten å kjenne noe mer. Vi var nok litt for tidlig inne, et par uker til så kan det nok ha endret seg.
Så testet vi et sted jeg selv hadde funnet på karta. Jeg delte faktisk kartlinken med min svenske venn kvelden før vi skulle ned og vi ble begge enige om at dette så bra ut. Og det skulle vi få første kjenningen av en ok fisk.
6,2 kg veide den, vi målte den dessverre ikke, men det er ingen ting å si på kondisjonen på fisken. Man blir så jævlig lykkelig når man lykkes på denne måten. Man sitter og funderer å lurer og man finner ut av noen plasser man vil teste å se leverer en av de.
Det var en pwshad i makrellfargen som var synderen.
Etter dette begynte utfordringen. Gutta vi snakke med på rampa (to båter) hadde nå en fisk på 8+, to fisker på 9+ og en på 10+. Man kan jo bli lettere rar av slike tall. Men her er det ingen tvil om hva man skulle ha drevet med. Trolling. Det var det de holdt på med. Vi var i et enormt område der dybden gikk fra 7-4 meter og det var ingen tvil om at fiskene ikke hadde gått helt inn enda. Når det så er kilometer med kilometer av områder der fisken kan stå, så kan man tenke seg hvilken utfordring det gir med et bete og ei stang.
Du må rett og slett gå inn i et modus og late som du er i en liten sjø der du fisker litt pelagisk. Man må dele opp områdene i små lapper og fiske av de. Men klart, ikke hadde vi peiling på farger, ikke hadde vi peiling på hvilket dyp fisken sto på da blir det tøft rett og slett. Det er ikke ofte man opplever det, men her var det rett og slett for fint på et alt for stort område.
Vi fisket og fisket og vi fikk et par gjedder til. Den ene tok en transparent baitfish pwshad som gjør seg utrolig flott i litt grønt vann. Var faktisk første kastet med denne shadden for dagen. Igjen fikk man litt tenning men det ble med den ene.
Jeg testa litt forskjellig og fikk en til på en jerk. Utrolig gøy med fisk på vassviken. Stas selv om fisken ikke var så stor.
Rick hadde ikke helt dagen, han fant rett og slett ikke flyten. For min del var jeg veldig fornøyd med mine tre. En god start i et helt nytt område og det artige var jo at den største tok i et område jeg selv hadde sett meg frem til. Rick som jeg har blitt kjent med live i år er en kjerne kar. Utrolig hyggelig å ha med i båten. Vi fleiper å kødder og holder på. Denne dagen litt ut på skjønte jeg der i mot at han begynte å bli litt frustrert. Det blåse rimelig heftig, og det ble litt kråkereir ol og han fikk ikke fisken til å ta. Det er ikke bare Jan Henrich (som han faktisk heter) som kan bli frustrert av slikt. Jeg gan en klem jeg så ble det litt bedre. Det ble med de tre fisken denne dagen, men vi tok med oss hjem både fine bilder, hyggelige samtaler og fiske i et helt nytt område. Om jeg ønsker meg tilbake, jeppppp.
Som skrevet det luktet gjedde all over, det ble rett og slett for mye. I dette aktuelle område er nok trolling det beste når gjeddene sto som de sto denne dagen. Det finnes sikkert de som har en helt annen oppfattning av område, men dem med det. Kan jo fortelle at gutta vi traff også bikka 10+ dagen etter. Så de hadde jo et drømmefiske i mine øyne. Det er bare å gratulerer.
For oss ble med de tre fisken , men vi tok med oss hjem både fine bilder, hyggelige samtaler og fiske i et helt nytt område. Om jeg ønsker meg tilbake, jeppppp. Det hadde vært gøy om Rick også kom på talefot med gjedda i område. Ingen tvil om at det var tilfeldig at jeg fikk tre og han ingen denne dagen. For vi fant ingen rød tråd i de fisken jeg fikk.
Det er utrolig gøy å se at også de svenske gjeddene også setter pris på pwshadden. Det varmet et norskt gjeddehjerte. Litt egen reklame der 
Takk for turen Rick eller Jan Henrich så vil jeg gratulere de to andre båtene med drømnmefiske.