første juledag på ørretjakt med camp besøk

På bittelille julaften var det snakk om å fiske første juledag, og jeg må si at når jeg gikk ut i stua for å spørre, så hadde jeg ikke feelingen på at gullhåret var på plass. Men joda , de var overaskende positive og lot meg feire jula på min best tenkelige måte, så første juledag, forspiste på julemat, satte vi oss i bilen på vei mot plassen vi skulle fiske på.

Vi reiste på vår vante plass der vi har fått mye fisk, men dessverre ikke fått de riktig store og slik så det ut for å bli denne dagen også. Fisken var på plass men det var det på vekt og lengde.

Erik hadde kjøpt inn en svartzonker seatrout spoon og det skulle vise seg å være medisinen denne dagen. Litt av grunnen var nok at man kaster en del lengre med en slik en f.eks en 2 grams wobbler.

Også en liten fairpoint sluk skulle vise seg å levere. Men synd de var så små.

En litt finere tok en tricolroll wobbler som er en sikkert kort når man er ute på SØ jakt. Den wobbleren går kanllfint.

Vi fikk hyggelig besøk, synes ihvertfall jeg og Markus, men SØ var nok noe skeptisk til denne litt skarpe Bergens dialekt. Jo da blid å glad med det skærrer på rrraaa og det skremte nok det som var av ørret. Ser veldig søt og uskyldig ut men her ligger det nok Vestlands temperament.

Nei det var jaggu i en igjen, sikkert med opprinnelse Bergen. Markus måtte jo vise litt hur det skulle gå til.
Tatt på en liten grønn skjesluk.

Min gode venn Raymond som skal ha all ære for å guidet meg igjennom store deler av Østfold, en utrolig kar som hjelper til med sin kunnskap.

Dette er ikke hvilken som helst hund den har til og med sin egen facebook side. Mittelspizt er rasen og farter verden rundt på¨jakt etter trofeer. Det samme tenkte Markus da han klarte å hekte Mittelspizt på sin sluk. Å herrugud tenkte jeg med meg selv, har blir det en snauklipt champion. Kroken satte seg i undere kjeveparti som hadde blitt definert som løst under en utstilling i Nederland. Dagen før hadde jeg selv hold på å ta livet av Happy (hunden til min søster) som satt fast mat i halsen under julemiddagen og måtte sportenstreks til dyrelegen. Nå var gode råd dyre men det virker som Markus var for brett på slike ting for han hadde med knipetang og vi fikk klippet kroken og dratt den ut igjen uten som mye som et hår var borte fra utstillingens hunden. Det er ikke ofte bergensere er rolige men under operasjonen hold Stine (som hun heter) munn

Dessverre ble det stille og det ble ikke noe mer fæsk den dagen. Om det var den noe skarpe Bergens dialekta som borret seg ned i vannmassene skal være utsakt men fisket hadde vært bra frem til besøket kom. Blitt 25 ørreter på to turer det er utrolig bra men joda det mangler de store, men gøy læll.