Når målet for dagen er umulig å komme til måtte vi tenke alternativt.
Litt synd faktisk, det er et område jeg har tenkt på i noen år som jeg ikke har vært og testet. Men med 70-80 cm med for mye vann ble det rett og slett for lang grunt ved slippet.
Så vi valgte en sjø ikke så langt i fra. En sjø ingen av oss er all verden kjent i men men.
Det man har hørt er at fisket har vært labert i det siste, så noe store forventingen uten om en bløt og vindfull dag hadde vi ikke.
Jeg var så heldig og kroke den første fisken. Ikke store saken, men et tegn på liv. Over 9 meters dyp gikk den på en PW shadd. i fargen transparent regnbue.
Ikke lenge etter var det Fru Roos Aas som hadde fast fisk. Igjen en liten pike. Hun prøvde seg på en basslanding med resultatet at den falt av. I fallet slo den hode i ripa og døde av skadene. hehehe. Nei da, det gikk fint.
Vi var alle borti litt fisk og Julian Henriksen han mistet en som så riktig så fin ut. Ikke at vi så fisken, men man ser det på hoderistingene, det er lange og seige.
Det ble med denne ene, så bestemt vi oss for å ha en sosial lunsj.
Nå er ikke dette så lett med disse ungdommene. De sitter med nesen, hmmm ungdommer, hu Fru Roos Aas har jo bikka 50. Så det er ingen ungdoms ting denne med å se ned i en skjerm nei.
Jeg, ja jeg satt å snakket med meg selv. Om hvordan dagen hadde vært så langt og hvordan dagen mulig ville bli utover. Det var en hyggelig prat. Gleder meg allerede til neste gang.
Etter å ha gitt begge en kjapt avvenningskurs så kom vi oss videre. Og nå skulle Julian guide litt. Første stedet var det jeg som tok oss til.
Julian er en maskin når han fisker. Det er no stop (uten om lunsjen da) Han vil virkelig. Fult fokus. Og da lykkes man. Men blir motivert av slike karer.
Her var det litt mer som en to-takter med vann i bensinen. heheheh.
Område Julian hadde valgt ut var særs spennende. Noen herlige kanter og gutten hadde to bomhugg før fisken satt.
Og denne, den var helt ok. I vannet oppførste den seg som en 10 + fisk. Har ikke sett på makan til sint ikke alt for stor gjedde.
Så var det ei lite gjedde som tenkte at det var lurt å spise seg opp relativt kjapt. Gjedda var ikke mye lengre en shadden.
Northstarshadden fra Allan Christiansen kan bli en ny favoritt. Med sine 30 og en utrolig rullende gange så lukter det storfisk.
Alt i alt en helt ok dag. Alternativ 1 skal vi nok få fisket av uansett, så det er ikke noe og tenke på.
Takk for en sosial tur Julian og Fru Roos Aas, gleder meg allerede til å snakke med meg selv i lunsjen i morgen.