Jeg skal være litt forsiktig med å blande dette inn i en eventuell historiebok for Sportsfiske i Norge, men jaggu hadde vi fortjent en liten spalte i den boka. Dagen i dag har vært helt magisk, helt uvirkelig rett og slett.
Mjøsa, Norges største innsjø tilsier at man har litt vann å kaste på, ei stang, et bete og man står og kaster ut. Man dekker rett og slett ingen ting i forhold til en trollingbåt. Spinnfiske etter ørretene er ikke noe nytt, det har vært folk ute og testet det før, men for meg var det tur nummer to.
Vi kan begynne med Eirik som var med på en slik tur for første gang i sitt liv.
Og det ble en relativt heftig start for gutten fra Elverum.
Han var så heldig å få kjøpt seg noe Spearhead Ryuki i går kveld og det skulle vise seg å være gullgruven for han i dag.
Vi hadde ikke holdt på alt for lenge, kanskje 30 minutter så roper Eirik fast fisk. Gal som en 50 åring driller han fisken elegant på sin 13fisning Defy stang. Og noe stress viste ikke gutten i det hele tatt. Men så fikk vi se fisken der nede og da begynte nok pumpa å gå litt.
Dette var en grise svær ørret. Vi hold på en god stund og det var mange seige utras. Men gutten var kald og rolig og drilla som han ikke skulle gjort noe annet.
Når vi så får den opp i håven så skjønner vi at dette er en rå Mjøsørret. Slike fisker tas nok oftest på trolling. Men nå hadde Eirik klart å lokke fisken til å ta sitt bete, opplevd hugget og drilla den med spinnfiske utstyr. 81cm lang og 5000gram blank. 5 kilo. Fem kilo. Altså en 5 kilos ørret på spinn i Mjøsa. Men gutten er så kald som kråka i pizzaoven, mens jeg, jeg klikker i vinkel. Det blir litt spesielt for meg når det er ei 13fishing stang og en Duo wobbler som leverer. Ting jeg jobber med som til de grader er med å skaper gode fiskeminner. Dette er nok en fisk som Eirik sendt vil glemme.
Så var Aleksander med på sin aller første spinnfiske tur etter ørret på Mjøsa. Og det går ikke alt for mange minuttene i mellom Eiriks rop om fast fisk og Aleksander sitt rop om det samme. Herre Gud hva er det som skjer. Aleksander er litt mer på tuppa. Litt mer lik meg.
Men han driller fisken med stor ro og denne klarer vi å få landet. Gutten får oppleve det samme som Eirik gjorde. Hugget, drillingen med spinnfiske utstyr. 2220 gram. En herlig fisk. Denne fisken var relativt rolig. Virket som den ikke helt skjønte hva som skjedde før den lå i håven.
Metoden var den samme som på Eirik sin. Fisket inn med lette små jerk.
Det svei litt i skjela dette. Jeg og Kristin hadde vært ute en dag før og fått 1 under minstemålet. Nå hadde vi inviter med oss to karer som begge hadde levert varene på rimelig kort tid. Det sneik seg inn en liten ekkel følelse i magen om at Aleksanders fisk var den siste ørreten vi skulle få se den dagen. Jeg sa det til og med høyt.
Da smalt det til i stanga mi. Og et beist av en ørret kommer ut av vannet som en torpedo, et par slik hopp ble det før den satte fart med halen under vann og hode over. Shit. Jeg fikk vel panikk ganger 2. Denne ville jeg ha i håven. Og jaggu, Kristin la håven fint under den og vipps så hadde jeg lykkes. Denne var feitere en Eirik sin. Det skulle vise seg at jeg nå har en NY PB på ørret på 5350gr. Vi glemte dessverre å ta lengden på den. Men men. Jeg fikk min på denne som også leverte min første ørret på onsdag. Og igjen små små jerk. Og med 13fishning stang og sneller. Og da blir det en ekstra dimensjon for meg.
Så skulle jeg på nytt få oppleve noe jeg aldri har vært med på. Det smalt til på stanga mi og jeg begynner å drille, så roper jaggu Aleksander fast fisk. Så der står vi da ute på Norges største sjø og driller hver vår ørret på spinnfiske utstyr. Igjen var det små små jerk og begge fikk på de samme wobblerene. Altså hva er det som skjer. Så langt så hadde vi vel fisket i ca. 2 timer. Og vi hadde 5 ørreter, der to var på 5 kilo tallet.
Nå roa det seg litt og gøtt var det. For dette fisket det tok jaggu på. Man blir helt satt ut rett og slett.
Vi valgte nå å ta en lunsj. Og vi har blitt flinke til å lunsje. Så vi stakk inn til land og koste oss.
Nå begynte været å bli litt små ekkelt. Det ble hvite topper og det ble hvit i båten.
Det var snø og sol og vind og regn, sønnavind og nordavind. Vi fikk oppleve alt.
Vi valgte nå å legge oss i le bak en stor stor fjellvegg. Vinden kom fra nord og den veggen stopper godt mot slik vind.
Nå hadde 3 av fire fått fisk. Men på en dag som dette så måtte det jo bare skje. Første kastet klask i fjellveggen, det andre landa der det skulle og vipps så sto Kristin og drilla sin første ørret. Sin aller første ørret. Vi var litt skeptisk til å begynne med for denne gikk bare der nede. Det kunne lukte litt gjedde. Og jeg ba en kjapp bønn om at det måtte det ikke være. Og heldigvis, så fikk vi se det blinke til der nede. ØRRET. 6. ørreten for dagen.
Kristin brukte samme bete som Eirik, og hun fisket på samme måte som oss andre.
Etter en god runde fikk vi fisken opp i håven. Herre Gud altså, hva er det som skjer.
Nå hadde vi alle 4 satt ny personlig rekord på ørret. Jeg på 5,3, Eirik på 5, Aleksander på 2,2 og nå Kristin på 2,6 kilo.
Det er helt uvirkelig å sitter her og skrive denne rapporten. For ingen i hele verden kunne ha forutsett et slikt fiske.
Men en ting er hakke vasserer og det er når jeg skal sette meg ned å redigere filmen. For ALLT ER PÅ FILM. Kamera har stått og gått hele dagen.
Nå skal jeg benytte noen linjer til å takke. For etter en slik tur så synes jeg det er en selvfølge. Kent Skaje har vært karen som har peppet meg og gitt meg trua og lysten på og teste. Jeg har rett og slett pga. av denne karen latt gjedde være gjedde en liten stund. Han har hjulpet meg med mulig bra plasser som vi har dratt god nytte av. Og ha et team (team Pikewallis) og jobbet som et team har sine fordeler. Her har vi kombinert lokalkunnskap, med litt galskap. For det er litt galskap og stå og spinnfiske ørret i Norges største sjø.
Eirik, Aleksander og Kristin bør også sende en tanke takk til Kent.
Dette er en tur man nok aldri kommer til og oppleve igjen. ELLER ?
Jeg gleder meg vilt til å sette meg ned å redigere det vi har filmet.
Så må jeg få avslutte med at Kristin sin fisk gledet meg stort.
Hun fortjente den så veldig.
Takk for turen dere tre.