Jeg, Kristin, Raymond og Thomas M. Hansen var ute for å søke lykken langs kysten i Østfold. Lykke denne dagen lå i fangst av sjøørret.
Fikk vi ikke det fant vi ikke lykken. Valg av sted ble rene julehistorien, for høyt på himmelen så vi en stjerne og vi viste at under den var det født noen flotte sjøørreter. Så vi valgte å følges stjernes retning. Langt om lenge fant vi en gammel kone som sto med nesen i en trestubbe. Der hadde hun stått i ca. sju minutter. Vi spurte om råd til enkleste veg til julestjernen, dere har 200 meter igjen sa kona, som nå hadde tratt ut nasan for så å stikke på Matkroken for å handle til jul. Jeg fant jeg fant ropte Thomas, fant hva da ropte Kristin tilbake. Jeg fant jeg fant fiskeplassen sa Thomas med det uvanlige etternavnet Hansen. Raymon hadde blitt oppmerksom på en horn som hang på en hytte veg. Opp i der lå det en gammel man som hadde fosset i hjel.
Det var litt kaldt, så og ha med Raymond er alltid bra under slike forhold. Han slapp ut en av sine 7 somrer og temperaturen i vika var til og leve med. Thomas kastet ut de deiligste wobblere med den helt nye fatesteel stanga si, men mor til en liten ørret ba han fortelle at hun ikke ut med Thomas ville gå, ingen krok ville hun henge på. Hun valgte og vende han ryggen. Å du maser som et lokomotiv rope Kristin til en måke som fløy forbi, hun hadde enda ikke fått noe fisk denne dagen.
Se, se ropte Raymond, jeg fant jeg fant. Hva fant du nå rope vi andre i kor. Jeg fant jeg fant en bitevillig sjøørret. Nå var han sikker på at han skulle få ly for natten og halve kongeriket. Utfordringen var jo at gamle far i hornet hadde frosset i hjel. Raymond tenkte at hvis han pøste på med et par sommre så tiner han kanskje opp. Så sakt som gjort, han blåste på med et par sommre og vips så sklei gamlegubben ut av hornet og deisa i bakken. Han løftet litt på hode akkurat som om han skulle si noe, man fallet hadde vært så kraftig hatt han døde igjen.
Se se jeg fikk større fisken en deg Raymond ropte Erik, «you talking to me» kom det fra Raymond. Ja jeg snakker to you sa Erik og fikk Raymond til å ta noen bilder. Hun ville med deg ut å gå sa den lille sjøørreten da han stakk hode opp av vannet en meter fra land. Jeg vil jo ikke ut med henne og gå så Erik og slapp henne inn i havet igjen.
Etter dette sluknet julestjernen, og vi ble helt rådville. Vi satte oss ned og kapp åt litt. Erik vant.
Vi måtte nå ut å søke ny julestjerne. Og plutselig fikk vi se den skinne litt lengre sør i landet. Vi hev oss inn i hver vår bil. En bredlast bil og en tøff Audi. Jeg kappet av de 7 skippsloddene som normalt satt på Audi’en. Det varte i 7 brede og 7 lange før bredlast bilen også var på plass under den «nye» julestjerna som skulle vise seg å være damevennlig. Plutselig fikk vi øye på Teodor som var ute med Onkel Lauritz. Teodor gjorde som alltid syklet med sin trehjuling rett ute i et vann og denne gangen klarte man ikke å få han opp i tide.
Kristin hadde nå samlet all fiskelykke i sekken sin og fikk flere fisker etter hverandre.
Jeg fikk jeg fikk jeg fikk jeg fikk jomet i fjellheimen for hver fisk hun fikk. Hva fikk du ropte vi tre andre tilbake. Jeg fikk en liten sjøørret på en duo wobbler ropte Kristin tilbake.
Hva skal du med den da rope vi andre i kor, kast den kast den. Kristin svarte «jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt og føre, jeg fører vel den»
Da seien gjorde slutt på seg selv. Det hugg på stanga til Kristin og en flott sei hadde hugget på. Kristin fighten den så flott og fikk den helt inn.
Så skulle hun kroke den av i brysthøyde. Og vips så gjorde seien et sprell skvatt 1 meter opp og en halv meter ut og deiser i bakken med bakhode i en stor stein. Du hørte at skallen sprakk. Vi andre vi skvatt. Der lå det en sei på snei. En sei som egentlig skulle svømme ut, lå nå og så ut som en stut.
I BEE BACK sa Thomas da vi avsluttet for kvelden. Han fant ikke lykken denne dagen. Men vi andre ja vi la litt myrra og røkelse på stranden en gave fra oss som faktisk fant lykken. Hvordan det gikk med seien ? Jo jo nå svømmer den utover ropte Kristin, nei nå svømmer den feil veg. Den har helt mistet GPS. Og hvis ingen måke har tatt den svømmer den nok rundt på ryggen uten gps også den dag i dag.
Takk for turen Raymond med seksten vintere og sju sommre, takk til Thomas med det ukjente etternavnet Hansen og takk til Prinsessen som ingen kunne målbinde Kristin.
Vi miste 7. far i huset, Teodor og en sei på denne turen, trist som f***.