Lofoten, der alt er så utrolig rått. Det er bratt, det er strender, det er fiske, det er folkeliv det er rett og slett helt utrolig rått.
Vi har vært så heldig å ha blitt invitert til Playground Henningsvær
Et fantastisk hus mitt på brygga i det legendariske Henningsvær.
Jeg har aldri vært noen havfisker da jeg sliter med å se gleden av å heise opp fisk fra 200-300meter, ja så snever har min forståelse av havfiske vært. Når man nå har fått kveitelukt i nasan så er jeg redd for at det fort kan bli flere turer oppover. Der man spisser utstyret litt mer en på denne turen. Vi fikk ingen kveiter, men jeg har jo sett at ikke så langt i fra oss http://nordic-sea-angling.se/2018/07/25/gigant-nr-3-4-5-landade-pa-a/
så skjønner man at ting er mulig.
Henningsvær er kjent for skreifiske noe som gir full havn i fra januar til ut april. Da kommer det båter helt i fra Østfold for å være med på skreifisket i Lofoten. Ca 40% av skreien gyter i Lofoten området. Les mer om dette fiske her
Men nå var det juli og langt utenfor sesong av skreifiske, men det var et yrende liv i Henningsvær også på denne tiden av året. Herlige små kafeer og spisesteder. Herlige små butikker og museer. Masse bedrifter som hadde guideturer både hit og dit, i store båter og i små båter og i kajakker, og ikke minst det var utrolig mye klatrere i området.
Men over til oss. Meg, Pia og Marie skulle opp å besøke Paal jr. Vibeke, Willjam og Christopher, en flott familie på fire som eier huset på brygga i Henningsvær.
Vi ankom litt utpå dagen på mandag og det tok ikke lang tid før vi alle satt i en romselig båt på veg ut for å fiske litt.
Og med Skipper
så seilte vi sakte ut av havnen i Henningsvær. Det var ikke langt turen man trengte før det skulle fiskes, vi kjørt vel i 5 minutter. Og det tok av med en gang. Det var fisk over alt, langs bunnen i overflata og midt i vannlaget.
Livebait sei ble etter hvert et utrykk som vi brukte mye, vi gikk så langt at vi kuttet ut sei faktisk. Vi fikk etter hvert bare livebait. For å si litt om dette med livebait så er jo ikke det lov i Norge, men når vi fikk kveitetips av gamlekara så var små sei en flott angfisk for kveite og da spesielt levende. Så vi gjorde som de sa og fisket livebait.
Selv så måtte jeg teste pwshadden og det smakkade til med en gang det. Litt større torsk kom opp. Vi er ikke på skrei nivå så langt der i fra men litt større en de minste. Herlig å kjenne torsken kline til på shadden min. 50grams skalle fra Wolfcreek og en vanlig stinger.
Det var andre ting der nede også. Et sjøuhyre som nok kalles bunn. Men på slike steder vet man aldri så det er jaggu bare å holde på. Enten kommer det opp ei kveite eller i dette tilfelle en liten kineser. Men Criss skal ha for innsatsen.
Criss la alle krefter til
Det var en utrolig fisk dette.
Når man fikk fiske i slike omgivelser og det var fiske over alt og det ikke var dypere en 5-15 meter så var det gøy men «småfiskene» vi fikk.
Og slike stimer som man ser på bilde her var det mange av. Her kunne det virke som det var en blanding av livebait og makrell. Makrellen har kommet i løpet av de siste 10 årene. Før den tid var den sjelden, nå var det kommersielt fiske av den rundt Henningsvær.
Vi fikk en liten sightseeing på vegen inn etter ent fiske. Fjell på mange hundre meter stuper rett ned i havet med små hus omkring. Det er magisk rett og slett.
Dagen etter var det dykking på tapetet. Marie, Criss Willhjam og Paal jr var det som skulle ut å fikse oss mat. Nå ble det ikke så mye å spise med de hadde alle en fantastisk opplevelse. Spesielt Criss for han var en rev til å spotte fisk. Det var kveite, det var breiflabb, ja det var mye skumt der nede i dypet.
Marie med en kråkebolle.
Som en litt mer en gjennomsnittlig ivrig fisker så brukte jeg litt tid på å se litt på sjøkartet for området, håpet var å komme litt ut fra Henningsvær å kanskje få en stor torsk eller en kveite. Jeg la merke til noe som het Øvre breidskallen, Indre breidskalle, Grunnskalle, Oppskallen og Litleskallen. Et kupert grunnområde før det stuper ned til over 100 meters dyp sørover. Det tok vel ca. 15 minutter ut med båt fra Henningsvær til dette område. Siste kvelden skulle vi få gleden av å teste her ute.
Onsdag skulle vi på ørret jakt og jeg hadde fått god hjelp av Tom-Henrik Hasselberg. Og når erfarne folk taler så lytter man. Nå viste det seg at vegen ut var like spennende som ørretfiske. For en stakkers Østlending så blir natur som dette helt helt magisk.
På denne stranden var det surfskole men en av verdens beste surfere som lærer.
Og det var postkort områder. Helt utrolig makaløst av vakkert.
Selve ørretfiske begynte helt magisk det også. En utrolig flott ørret med K-faktor 26 tok på andre kastet til dattera. En spesial 10gram. kobber og rød gjorde susen. Men så skjedde det som ikke måtteskje i følge min mentor Hasselberg. Blir det vindstille er det umulig. Og det var det som skjedde. Denne dagen skulle vise seg å bli historisk i forhold til temperatur. Ryktene skulle ha det til at Henningsvær med sine 32 grader aldri hadde hatt det så varmt. Hasselberg viste hva han snakket om. Det ble med denne ene fisken. Men det var en fornøyd gjeng som reist hjem igjen den ettermiddagen.
Så var siste kvelden kommet og jeg og Marie og Criss skulle begi oss ut på åpent hav. Og med de værforholdene var det som å kjøre utover på en kunstgressbane. Utrolig flott rett og slett.
For å ha sakt det med en gang, når det gjelder utstyr til fiske så hadde vi mye å gå på. Det var knekte stangtupper og det var sneller som rapet og det var mono line, men vi gjorde det beste ut av det. Vi hadde et supert kombilodd fra Garmin, 3d fisheye og bunnen i 3D helt rått rett og slett.
Nå skulle vi fiske store fisker og Criss fikk en riktig feit og fin brosme på «livebait» relativt kjapt. Det var stort stemning i båten når denne viste deg. En utrolig tøff fisk.
Marie fikk en som hun satt utrolig stor pris på, en lusuer. Her hadde det ikke noe å si at den var liten.
Vi hadde det veldig trivelig men vi merket at utstyret ikke jobbet for oss, heller litt i mot.
Så etter et par timer ute på dette skalle området valgte vi å kjøre inn igjen.
Der tok vi frem tre lettspinnstenger og fisket makrell, livebait og torsk, vi hadde det rett og slett utrolig gøy. Det var jubel, det var fortviles, det var makrellstimer, det var sei stimer.
Denne dagen hadde Criss bursdag og når klokka nærmet seg 23:00 skulle vi inn å spise kake. Det kunne ha blitt vårt siste måltid, da innefyrverkeriet virkelig tok skjeen i egnehender og valgte og eksplodere så det spruta Pavlova litt over alt. Det ble en real smell. Og en pavlova med kruttsmak
For en kveld, for en ferie, for en gjeng i være i sammen med.
Dessverre så er det som regel en ende på alt og det var nå slutt på disse dagene i Henningsvær.
Jeg vet ikke hva man skal skrive eller si, men en ting er sikkert, vi vil veldig gjerne opp igjen til dette utrolige vakre området av landet vårt. Vi var heldig med været det er det ingen tvil om, men det kan vi også være neste gang. Naturen, fisket, menneskene ja alt var terningkast 6.
En ting jeg ikke har nevnt som var litt uvant og det var forskjellen på flo og fjære. 2,5 meter forskjell snakket det om og den stranda dere ser under her var kun tilegnelig ved fjære Når det var flo måtte men sitte langt oppe på noen svaberg.
Vi traff en meget hyggelig kar som bodde på Henningsvær. Ole Marin Aga som har viet mye av sitt liv til fotografering.
Her kan dere se hans arbeid.
Jeg bukker ærbødig for at vi i Norge har slike steder som dette. Måtte vi ta vare på de og utvikle det slik at det gamle og det nye kan gå hånd i hånd. Jeg drømmer allerede om neste år og da skal utstyret spisses. Det blir havfiske stenger med multifilament. Så skal vi jakku sette oss som mål å få ei kveite, for langs lofotkysten der kan man virkelig møte de riktig store.
En stor takk til Vibeke, Paal Jr. Criss og Willjam som ga oss noen uforglemmelige dager i Henningsvær.
Her kan man fiske flott ørret i ferskvann i ene retningen, snur man seg så kan man kaste ut i en makrellstim, tar man en båt noen minutter ut kan man virkelig treffe på stor fisk. Vil man klatre så er det områder som er helt utrolige, vil man lære seg å surfe så finnes deg skoler for det, vil man ut man kajakk så er det muligheter for det. Vil man se havørn så er det muligheter for det. Og vil man bare gå gate langs å kose seg med og mat og drikke så er det også fult mulig.
TAKK VAKRE NORGE TAKK FLOTTE PLAYGROUND HENNINGSVÆR.
Jeg må legge til et siste bilde. Vårt vertskap er jo der oppe enda og det er som dere kan se stor torsk i området
Hver ikke redd for å ta kontakt med Vibeke om dere kunne ønske dere en tur til Henningsvær Hun vet hvor storfisken står og hun kan leie ut et fantastisk sted å bo.
Ole Marin veldig hyggelig å hilse på deg