Like sikkert som høsten kommer, kommer sommer rapporten fra Issat Erke Trosten fra lang lang nord i landet. Viser seg år etter år å være et populært innslag. Jeg vil takke gubben for at han deler med meg og alle dere andre, om hva som skjer i sommerdagene i Nord.
Nå som jeg endelig har tid, vil jeg reflektere litt over den fjerde sommeren min som sportsfisker. Jeg vil begynne med å si at jeg er en rimelig ydmyk sportsfisker, og jeg setter ikke høye krav til meg selv.
Målene i sommer var å delta i Pikewallis Challenge med både gjedde og abbor. Ørreten hadde også sneket seg på hjernen, så årets ”frekkis”-mål var ørret over 1kgs grensa, og med Finnmark ved mine føtter skulle vel ikke det være et problem?
En viktig ting jeg har lært etter at jeg begynte å fiske er planlegging. Planlegging er ikke noe jeg kan skryte av at jeg er flink til, men denne sesongen er definitivt den jeg har ilagt flest timer til nettopp det. Men det at man planlegger noe, betyr ikke nødvendigvis at ting går som planlagt. Med flere turer på tapetet reiste jeg til Finnmark i juni. Jeg hadde hørt rykter om en sen sommer, men hvor sen innså jeg først når jeg seilte nedover Munkefjorden. Synet av frosne tjern og innsjøer var som et slag i ansiktet, men sen isløsning betyr også sen vårflom, så da jeg ankom Tana føltes det allerede som et nederlag før jeg hadde fått startet å fiske. Heldigvis var det få turer som måtte avlyses. Som nevnt har jeg brukt lite tid på planlegging før, noe som har ført til at jeg vet råd når ting må tas litt på sparket, og den egenskapen kom definitivt til gode i sommer.
En litt ruskete start på sommeren definerte så definitivt ikke sesongen. Hvis jeg starter med å ta en kikk på PW Challenge for både gjedde og abbor, ser jeg mye 3 og 4 tall.
Gjedde innmeldingslista.
Abbor innmeldingslista.
Med en 35.plass med 6 gjedder, og en 16.plass med 5 abbor er jeg fornøyd med innsatsen min i sommer. Faktisk var dette min beste sommersesong hittil. Jeg fikk innmeldingsfisk både fra land og fra kajakk. Fiskeplassene som har levert tidligere leverte også i år, og informasjon om nye plasser gjør meg optimistisk for at 10-kilosen i Finnmark ikke er så altfor langt unna nå, men det krever definitivt mer jobbing. Gjeddesesongen vil jeg kort oppsummere med disse fire fiskene:
Den lengste var en 103cm lang og 4,3kg tung slips.
Den tyngste var 89cm og 4,7kg
De to mest betydningsfulle var definitivt disse som jeg fikk samme kveld.
Dette var min andre sesong med kajakken, og disse var de første, av forhåpentligvis mange, gjedder av litt større kaliber tatt fra kajakken.
Når sommeren har gjort sin anmarsj for fullt så bruker vanligvis gjeddefiske å roe seg kraftig ned. Dette var noe Pasviks Gjeddekonge også hadde konkludert med, så da ble det ekstra stas når slike beskjeder kom på Facebook. «en av mine pinligste fiskeøyeblikk, æ va ut etter gjedde, men fikk ikke. Issat der i mot dro sorten.
Æ fikk bare ørret. Ja ja får nøye meg med det til kvældsmat»
Må innrømme at jeg ble yr i et lite sekund, men tanken på at jeg ikke har fanget i nærheten av like mange gjedder som han, fikk meg ned på bakken igjen.
Selv om dette var min beste sommersesong når vi snakker om gjeddefiske, så ble den litt overskygget av sommerens høydepunkt. Som jeg nevnte hadde ørreten sneket seg på hjernen, og tanken var opprinnelig å prøve med tørt, men omstendigheter gjorde at det må vente til neste år. Det er nok mange som vil påstå at å ta kilosørret i Finnmark ikke er noen ”stor” bragd. Men den følelsen av å gjøre egen research, som tilslutt gir resultater, er så uhyre deilig. Etter mange kast og mye gåing, havnet den første kilosørreten i min sportsfiskekarriere i håven. 47cm og 1090g fin öring.
Det var nok noen som fikk med seg at dette ble en av sommerens høydepunkt for meg. Og noen uker senere, mens jeg var på fisketur med en god venn, smalt det på en ny kilosørret.
Og så vil jeg vise fram en siste ørret. Rett under kilosmerket og fra en elv jeg har siklet på i hele vinter. Blir definitivt moro å returnere neste år med tørt.
Tross en sen sommer i Finnmark, som definitivt ga nye utfordringer, kan jeg ikke annet enn å være fornøyd med sesongen. Jeg oppnådde alle målene mine, og mer ber jeg ikke om. De planene jeg hadde lagt ga resultater, og de nye områdene jeg besøkte beviste at jeg ikke er helt håpløs når det kommer til å finne nye fiskeplasser. Det jeg derimot har savnet i år er flere fisketurer i gode venners lag. Det har blitt noen, og de har vært verdifulle, Men å invitere andre på tur, eller dra på tur med andre, er definitivt noe jeg skal bli flinkere til. Alt i alt er jeg storfornøyd med årets innsats. Og det klør i fingrene når jeg tenker på neste sommer. Videre utover høsten nå skal jeg få tatt noe turer etter havabboren i indre Oslofjord, og forhåpentligvis klarer jeg å lure Erik Walmann til å ta meg med en tur.
Til slutt vil jeg bare takke for oppmerksomheten, hvis dere har lyst til å følge meg og mitt fiske, så er jeg å finne både på Instagram og Youtube under navnet artic.predator.fishing. Det kommer bilder av og til, og noen ganger blir det lagt ut små snutter
